Filosofi

Copyright  ©  Yogarom 2018 All Rights Reserved

YOGAROM

Introduksjon

 

Min egen reise inn i denne verden av yoga begynte med det vi kaller en asana praksis. Det vil si posisjoner og bevegelser som tøyer, styrker og balanserer - og for min egen del må jeg legge til; inspirerer og heler. Kropp og sinn. Det skjedde noe mer og noe annet i kroppen enn ved annen type trening. Gjennom yoga asanas fikk jeg erfare kroppen på en ny måte. Ikke alt var behagelig – og noe langt derifra! Men det ledet meg alltid til noe bedre og ikke minst en ny og bedre forståelse av meg selv. Gradvis forsvant også problemene jeg hadde hatt i mange år med hovne og betente ledd. Yoga ble medisin, magisk og gledelig.

 

En av mine første lærere, Anders Lien, underviste Ashtanga Vinyasa som K. Pattabhi Jois utviklet for noen år tilbake. En fysisk krevende asana praksis med hensyn til både, styrke, fleksibilitet og letthet. Og det var godt for meg å få jobbe med kroppen på denne måten. Men vi gjorde også noe mantra og meditasjon. Vi ble introdusert for noe filosofi. Jeg husker enda han snakket om yoga som ”union”, og at jeg fant det veldig vanskelig å relatere til. For hva er det egentlig som her skal forenes? Selvet, sjelen, universet? Det virket faktisk så esoterisk og fjernt for meg at jeg lot det ligge. Vi lærte jo også Pattabhi Jois’ berømte uttrykk ”Practice, and all is coming” og ”99% practice 1%theory”, så jeg tenkte at det sikkert var greit! Yoga skal jo først og fremst leves og erfares.

 

Og hvorfor er det så vanskelig å forstå filosofien? For det første er yogatekster og tradisjoner basert på en kosmologi og et verdensbilde (inkludert anatomi og psykologi) som skiller seg en del fra det vår vestlige kultur er basert på. Vi kan derfor ikke bare oversette, vi må sette oss inn i helt nye konsepter. Vi må forstå verden organisert på en annen måte, og etter andre prinsipper enn de vi har. Videre er yogaens høyeste og endelige mål for de fleste av oss ufattelig. Både fordi det antakelig er det mest ekstreme målet man som menneske kan sette seg, og fordi man snakker om dybder i vår natur som vi i vår kultur har lite eller ingen kjennskap til.

 

Men, tross en relativt sterk motstand i begynnelsen, kom det etter hvert bøker i hus. Først Patanjalis Yoga Sutras, oversatt og kommentert av Sri Swami Sattchidananda. Jeg ble overrasket over hvor opplysende denne teksten er. Ikke alt er lett tilgjengelig og umiddelbart forståelig, men den er likevel en svært praktisk og nyttig tekst om sinnet. Den siste delen som omhandler grader og varianter av Samadhi, den totale absorpsjonen (og ”unionen”) tenkte jeg likevel det var greit å la ligge. Jeg var på ingen måte så ambisiøs at jeg følte at den ”totale frigjøringen fra karma” måtte være mitt mål. Det føltes både riktigere og mye tryggere at mitt personlige mål fikk være litt nærmere; mer ro og fred, helse, glede, personlig integritet og trygghet. Erfaringen var at den delen av filosofien jeg kunne relatere til ble en støtte og en kilde til inspirasjon. Hatha Yoga Pradipika er en annen tekst som både er tilgjengelig for oss som ikke leser Sanskrit og som på flere måter er grunnleggende for yoga i dag. Den kom også ganske raskt i hus. Igjen en tekst med noen deler som var utfordrende å ta inn. Denne gangen fordi det fysiske og praktiske aspektet ved rensing av kroppens kanaler ble i overkant heftig å forestille seg! Det var langt fra abstrakt og esoterisk, heller i overkant nært og fysisk! Og jeg tenker at for mange er det nok slik, at, dette som vi kan kalle yoga filosofi, eller teori, tidvis kan virke veldig sært, ekstremt eller uforståelig. Frem til vi gjenkjenner prosessene i oss selv. Da kan selv de ”utroligste” ting kjennes helt greit og riktig! Teorien er jo først og fremst erfaringer og empiri som er systematisert og forklart, med ord og konsepter. Filosofien blir av og til rar og vanskelig for oss når vi ikke har erfaringer å relatere disse ordene og konseptene til. Hverken personlig eller kulturelt så å si. Språk og kultur kan jo faktisk ikke forstås uavhengig av hverandre. Ordenes mening er kulturelt betinget. Så, her er det ikke snakk om å ”tro” på noe. Det er snakk om å lære seg et språk – selv om det er oversatt til norsk, praktisere og kjenne betydningen i seg selv!

 

En yogapraksis kan bestå av noen enkle bevegelser, bare noen pusteøvelser eller repitisjon av mantra. Det kan være en svært enkel praksis og det kan være en svært kompleks og tidkrevende praksis. Men den vil uansett lede til visse endringer. Disse endringene er det ofte svært vanskelig, kanskje til og med umulig å forestille seg, uten å ha erfart dem. Så det er ikke først og fremst forestillingen filosofien hjelper oss med, men å gjenkjenne prosesser i oss selv etter hvert som vi går inn i dem. Og videre hjelpe oss til å forstå hvordan vi best kan manøvrere gjennom dem. Dette ble enda tydeligere for meg etter at jeg begynte å studere med Vamadeva Shastri (dr.David Frawley) ved American Institute of Vedic Studies. Jeg var i utgangspunktet ikke interessert i Ayurveda, men slik Vamadeva underviser og legger opp sine kurs, så er kunnskap om Ayurveda grunnleggende og noe man rett og slett må forstå for å kunne følge det kurset jeg var mest interessert i; Yoga, Ayurveda, Mantra and Meditation. Så da ble det å studere Ayurveda først. Det var ikke lett! Det har vært mye å kontemplere og kjenne på. Men etter hvert viste det seg at også dette hadde med seg noe verdifullt til meg. Veldig faktisk. Bakgrunnen for å skrive og dele disse artiklene som handler om Yoga og Ayurveda er derfor heller ikke å formidle noe som nødvendigvis er lettfattelig. Jeg ønsker å dele kunnskap og prinsipper med substans som vi kan lære oss å bruke til vår fordel på mange nivå og i mange situasjoner. Tekstene du finner her på denne siden er på ingen måte utfyllende. Det finnes enda mange flere konsepter og temaer jeg finner viktig og inspirerende. Men som en liten introduksjon håper jeg det både viser litt av filosofiens bredde og dybde, og at det bidrar til å vise hvordan vi kan anvende den. Det kan faktisk være litt som å lære seg å bruke kart og kompass, lese værtegn og forstå fjellvettreglen; når er det for eksempel på tide å snu? eller grave seg ned? I hvilken retning går vi? Hvor skal vi?

 

 

Yoga og Hatha yoga

 

Ordet Yoga betyr flere ting. Det er ofte oversatt til ”union”, men beskrives også gjerne som ”balanse” eller "harmonisering". Det kan også bety å koordinere, å arbeide med, og å strekke seg etter. Yoga er slik ikke nødvendigvis en referanse til en spirituell praksis, men dekker metoder for det Vamadeva Shastri (min lærer) kaller "en høyere koordinering av energi i livet, som kulminerer i den spirituelle praksis for indre transformasjon". Yoga som union, mellom det individuelle Selvet og det kosmiske Selvet som den endelige og ultimate frigjøringen fra karma er likevel det vi bør anerkjenne som yogaens og meditasjonens høyeste og endelige mål. Uavhengig av hva som måtte være mitt eller ditt personlig mål. Definisjonen og målet beskrevet i Patanjali’s Yoga Sutras (bok 1 vers 2):


"Yogas citta vritti nirodhah"

 

Citta betyr noe slikt som ”sinnets innhold” og inkluderer alt av tanker og følelser, både bevisst og ubevisst. Vritti oversettes gjerne til modifiseringer. I yoga filosofien sier vi at sinnets opprinnelige eller sanne natur er ”sattvisk”. Det vil si: Klart, uforstyrret og i stand til å reflektere verden akkurat slik den er, slik et helt stille klart vann er i stand til å speile korrekt. Alle våre tanker, følelser og meninger er modifiseringer av sinnet som gjør at vi ikke klarer å se hverken verden akkurat slik den er, eller oss selv. Sinnets bevegelser blir som bølger og bevegelser i vannet slik at sinnet ikke lenger kan speile korrekt. Nirodhah betyr beherskelse, men ikke gjennom vold eller undertrykkelse på noe vis. Nirodhah er kontroll gjennom kraften i fred, og er et svært viktig begrep i yoga sammenheng. Nirodhah i sinnet er en dynamisk stillhet av fred og klarhet. Sutraen kan slik oversettes til:

 

"Yoga er beherskelse av sinnets modifikasjoner".

 

Patanjalis Yoga Sutras består av nesten 200 slike "sutras". En tråd av ord som ikke nødvendigvis er en fullstendig setning. Essensen av noe formulert med så få ord som mulig. Slike sutras er ikke ment å skulle være umiddelbart forståelige alene. De bærer essensen av noe i seg og trenger både forklaring og kontemplasjon. Denne sutraen beskriver Yogaens mål og praksis i noen få ord. Sri Swami Sattchidananda kommenterer denne blant annet slik; "For a keen student this one Sutra would be enough because the rest of them only explains this one". Yoga som en stor vitenskap om sinnet og hvordan vi kan lære oss å beherske dette viser oss mange veier. Raja yoga som Patanjali representerer viser oss en vei hvor vi begynner med det som kalles "yamas" og "niyamas". Det vil si ”god moral” og gode leveregler, selvbeherskelse i handlinger før man går dypere inn i pust med pranayama, pratyahara for mestring av sansene, konsentrasjon, meditasjon og endelig Samadhi. Når Patanjali skriver om "Asana" så er det i all hovedsak en referanse til de posisjonene som er egnet for pranayama og meditasjon, det vil si noen sittende varianter. 

 

Hatha yoga har også flere betydninger. Det betyr ”med kraft” men refererer også til harmonisering av de to fundamentale polariteter prana shakti (livskraft) og mana shakti (mental kraft) som finnes i alt som er manifestert; fra det minste atom til den største stjerne. I hatha yoga brukes begrepene ida og pingala. Ida er månekraften. Feminin (men ikke dermed kvinne!), mental, emosjonell, reseptiv, negativ (ikke dårlig, men som i elektrisitet hvor negativ representerer en strømning). Ida er forbundet med natt, nedover bevegelse, venstre side av kroppen og mana eller citta shakti. Pingala er solkraften, maskulin (men ikke dermed mann!), utadrettet, aktiv, positiv (igjen som i elektrisitet viser positiv til en strømning og ikke til godt eller dårlig). Pingala er forbundet med dag, oppover bevegelse, høyre side av kroppen og prana shakti.

 

Forståelsen av at det i verden er en fundamental dynamikk eller et samspill mellom to grunnleggende krefter som driver livet i manifestert form fremover, ser vi beskrevet i mange tradisjoner. Da har de navn som Agni-Soma, Shiva-Shakti, Purusha-Prakriti, Yin-Yang eller også masse-kraft. Disse to fundamentale kreftene er to aspekter av en enhet. De er altså to, men også en enhet. I Hatha yoga betyr den fulkomne harmoni mellom disse to subtile energiene, en fullkommen harmoni mellom ida og pingala. Ida og Pingala som subtile energier som beveger seg i subtile kanaler (nadis) fra nederst til øverst langs ryggraden før de ender i hvert sitt nesebor. Når denne harmonien er fulkommen så kan kundalini shakti få komme til liv å gjøre sin reise opp gjennom shusumna (igjen en subtil kraft i en subtil kanal, i ryggraden) og den union som Hatha yoga leder frem til er den mellom disse tre: Ida, pingala og kundalini som får komme sammen i ajna chakra (chakraet vi forbinder med det tredje øyet).

 

Hatha yoga er videre en tradisjon hvor man anerkjenner både hvor vanskelig det er å etablere denne fulkomne harmonien og hvor vanskelig det er å kontrollere/roe sinnet direkte. Hatha yoga anerkjenner de potensielt svært uønskede konsekvenser som kan oppstå om vi forsøker å kontrollere sinnet med sinnet. Om vi forsøker å kontrollere sinnet med sinnet er det fare for at den indre splittelsen blir større. Og at en slik praksis, tross intensjonen om å nære fred, integrasjon, harmonisering og klarhet, kan lede til det motsatte. I sin ytterste konsekvens kan dette føre til alvorlige mentale forstyrrelser med dyp indre splittelse. Hatha yoga er basert på erfaringen og forståelsen av at vi enklere og tryggere kan roe sinnet ved å beherske pusten. Enkelt sagt; har du kontroll på pusten, så har du kontroll på sinnet. Men å begynne direkte og arbeide med pranayama, praksiser for å komme til denne beherskelsen av pusten, er også vanskelig før kroppen er renset. Renset for slaggstoffer, stress og annet, som forstyrrelser i doshaene (Se ayurveda; Vata, Pitta og Kapha).

 

De første praksisene som "Hatha Yoga Pradipika" presenterer er derfor shatkarmas, praksiser for å rense fordøyelses-systemet. Disse er i dag mer eller mindre erstattet av Pancha Karma, med unntak av praksiser som neti (neseskylling med saltvann) og kaphalabhati (en praksis som ofte omtales som en form for pranayama, med korte kraftige utpust). Pancha Karma er en ayurvedisk "kur" bestående av flere elementer som faste, mono-diett, forskjellig former for massasje og tarmskylling, for å rense ut toksiner og akkumulerte doshaer. Det er ikke slik at alle trenger dette, som et slags første steg før man begynner med yoga, men det viser logikken Hatha yoga bygger på. Først harmonisere fordøyelsen som fundamentalt for en frisk kropp, noe som inkluderer at man gjør endringer i det daglige kostholdet ved behov. Deretter kommer asana, posisjoner. I hatha yoga gjør vi videre en rekke forskjellige asanas for å stimulere, roe, styrke, åpne og harmonisere kroppen. Vi gjør også mange forberedende asana, før vi kan komme til det som i Hatha yoga er anerkjent som de viktgste asanas. Når kroppen er klar så følger de mer subtile praksisene med pranayama, mudra, bandha, pratyhara og samadhi. Hatha yoga er slik et system som er lagt opp til at vi arbeider oss innover ved å begynne med det mest fysiske og gradvis komme til det subtile og langt mer volatile som pusten og sinnet.

 

Selvom Hatha yoga vektlegger denne rekkefølgen og vi kan oppleve det som naturlig i stor grad å følge denne, så er hverken yoga eller kroppen slik at vi kan arbeide med eller påvirke bare "én gren av gangen". Den fysiske kroppen, den energetiske kroppen relatert til pust, og den mentale kroppen relatert til tanker og følelser (både bevisst og ubevisst) vil hele tiden være i samspill. Selvom vi snakker om pust, kropp og sinn som om det var tre, så er det én. Når vi gjør yoga vil vi i praksis påvirke "alt", og helt fra begynnelsen av kan vi ha stort utbytte av å være oppmerksomme på både sinnets tilstand, pusten, og hvilke intensjoner vi har for det vi gjør. Om vi starter med en asana praksis så kan vi si at den påvirker kroppens muskulatur, de indre organene og nervesystemet, og at det er det vi "jobber med". Men om vi ikke praktiserer oppmerksomt, med tilstedeværelse i kroppen og det vi gjør så er vi allerede litt på villspor. Allerede fra begynnelsen må vi huske på at dette er en reise innover, en reise som har til hensikt å helbrede, integrere, harmonisere og opplyse - alt som er nødvendig for på et tidspunkt å kunne slippe seg inn i meditasjonen. En praksis som har til hensikt å hjelpe deg til å kjenne, forstå og harmonisere ikke bare naturens krefter som prana shakti og mana shakti, men deg selv. Og vi behøver ikke praktisere mye før vi oppdager i hvilken grad pust og mental tilstand påvirker kroppen! I en asana praksis er det derfor helt naturlig at vi arbeider både med kroppen og pusten og i det minste observerer sinnets tilstand. Vi må være tilstede i det vi gjør. Yoga som terapi fra et ayurvedisk perspektiv reflekterer også dette. Tilstedeværelse, som evne til å faktisk kjenne, kjenne dypt og akseptere, er i seg selv fundamentalt for personlig integrasjon og heling. Det er også et viktig element for en trygg og skadefri praksis at vi forstår de signalene kroppen gir oss. Hvilke intensjoner vi setter for vår yogapraksis kan også alene endre effekten av det vi gjør, fordi ulike intensjoner gjør at vi praktiserer samme øvelser ulikt. Sinnets tilstand påvirker kroppen og pusten, pusten påvirker sinnet og kroppen, og, både sinnet og pusten påvirkes av kroppens tilstand. Generelt kan vi derfor si at asanapraksis i Hatha yoga nødvendigvis inkluderer observasjon og arbeid med pusten og sinnet.

 

At vi praktiserer oppmerksomt og arbeider med pusten betyr ikke at vi mediterer eller gjør pranayama, men at vi forbereder til det. Slik vil det også gradvis falle mer naturlig å hengi seg til de mer subtile praksisene etterhvert som kropp og sinn er i stand til våkent å være i ro. Vi arbeider kanskje hovedsakelig med den ene grenen som kalles asana, men slik et tre vokser vil ikke grenene vokse ut én og én. De kommer jevnt ut, først som spede skudd og tynne røtter, før de folder seg ut, blir større, sterkere og flere før de endelig former en full krone og et solid rotsystem!

 

 

 

Ayurveda og tri-dosha

 

Når vi i yoga og ayurveda snakker om de 5 elementene, jord, vann, ild, luft og rom, så er det oftest ikke de faktiske elementene vi referer til - men de kvalitetene de representerer. Alt som eksisterer har kvaliteter, og ayurveda er en vitenskap som er basert på forståelse av disse ulike kvalitetene. Ved å organisere verden gjennom grupper av kvaliteter, så organiserer vi også vår forståelse av verden. Som et eksempel på hva vi forstår med elementet vann, kan vi se på olje. Vann har som viktigste kvaliteter: Flytende, evne til å binde sammen, tung og kald. Olje som ikke inneholder noe vann og ikke lar seg blande med vann vil i ayurveda kategoriseres under vann fordi den har kvalitetene: flytende og har evne til å binde sammen. Elementet vann er slik ikke bare vann, eller impliserer at objektet inneholder vann i det hele tatt, men sier noe om hvilke kvaliteter objektet innehar.

 

De tre doshaene Vata, Pitta og Kapha er ”funksjonelle konsepter” som er helt grunnleggende for å forstå Ayurveda i praksis. Det er tre sett av kvaliteter som gir oss kroppen, eller vi kan si det på en annen måte; kroppens funksjoner er gruppert under tre overordnede prinsipper kalt vata, pitta og kapha. Kropp og sinn kan i stor grad forstås gjennom elementene, men doshaene er mer spesifikke i sine kvaliteter som organiske kvaliteter, da de ikke representerer elementene som ”rent” vann, ild og luft/vind. Doshaene representer derfor biologiske funksjoner på en mye mer hensiktsmessig måte.

 

 

Vata betyr ”vind” eller ”luft”. Vata er det som har kraft til å bevege, den er mobil. Vata er kald og tørr, røff, subtil, lett, nedbrytende og astringent i smak. Som vind tørker den ut, gjør røft og bryter ned der den er sterk. Vata er primært vind/luft og sekundært rom.

 

Vatas funksjon i kroppen er forbundet med mobilitet og letthet. Den er forbundet med nervesystemet og ”rommene” i kroppen, som porene i skjelettet, og den styrer alle impulser som sender avfallsstoffer ut av kroppen gjennom de nedre åpningene. Vata er særlig knyttet til tykktarmen som er vatas hovedsete i kroppen.

 

 

Pitta betyr ”ild”. Den er varm og litt oljete eller fet, gjennomtrengende, lett, har skarp lukt, er sterk og sur i smak. Pitta i kroppen er ikke som ild vi brenner av ved, men ild som arbeider gjennom kroppsvæsker, f.eks galle og blod. Pitta er primært ild og sekundært vann.

 

Pittas funksjon i kroppen er forbundet med forbrenning, omdannelse, fordøyelse, persepsjon (evne til å ta inn, oppleve, omgivelser og andre mennesker). Pitta er nært forbundet med blodet og tynntarmen som er pittas hoved sete i kroppen.

 

 

Kapha betyr ”vann”. Den er kald, tung, jevn, nærende, slimete, langsom/fast, kompakt, hvit i farge og søt eller salt i smak.

 

Kaphas funksjon i kroppen er fundamentalt sett å ”gi oss” den fysiske kroppen med muskulatur og vev, som i hovedsak er ”vann”. Kapha kalles også slim, litt som lymfe. Kapha er nært knyttet til lungene og har sitt hoved sete i magesekken. Kapha er primært vann og sekundært jord.

 

 

Vi ser derfor at doshaene både har forskjellige kvaliteter og kvaliteter til felles. Det kan være nyttig å se disse uttrykt på en skala hvor de tre viktigste par av kvaliteter som lett og tung, tørr og våt, varm og kald representerer ytterpunkter. Både vata og pitta har en lett kvalitet, man vata er lettere enn pitta. Både kapha og pitta har en fuktig kvalitet, men kapha mer enn pitta. Både kapha og vata har en kald kvalitet, men kapha mer enn vata.

 

 

Vata                                  Pitta                                    Kapha

Lett ----------------------------------------------------Tung

 

Vata                                   Pitta                                    Kapha

Tørr ----------------------------------------------------- Våt

 

Pitta                                   Vata                                    Kapha

Varm --------------------------------------------------- Kald

 

Alle har alle tre doshaer i seg. Men i ayurveda så snakker vi også om konstitusjon. At man kan være en vata eller kapha eller pitta "type" eller også en kombinasjon av to eller alle tre. Dette gir oss 7 grunntyper totalt som vi arbeider ut fra. Her beskriver jeg kort de tre rene grunntypene. En vata type er naturlig preget i større grad av vatas kvaliteter; tørr, lett, mobil, kald. Denne typen er ofte liten og nett eller også svært høy. Nervøsitet og frykt er vatas negative mentale og emosjonelle uttrykk. En pitta type er mer naturlig preget av pittas kvaliteter; varm, skarp og sur. Pitta typen er oftere middels i størrelse, med god muskulatur og et målrettet sinn. Pittas negative mentale og emosjonelle uttrykk er aggresjon og irritasjon. En kapha type er mer naturlig preget av kaphas kvaliteter; tung, tett, kald. En kapha type har oftere mer av de runde formene, de er roligere, men ofte i for stor grad, og det negative uttrykket for kapha er stagnasjon og ofte overvekt. Mentalt og emosjonelt er denne typens utfordring relatert til sentmentalitet.

 

Når grunntypene beskrives blir de nødvendigvis karikerte. Det som sterkest kjennetegner og karakteriserer blir fremhevet. Det kan være greit å ha med seg at tross denne kategoriseringen så anerkjennes det i ayurveda at vi alle er unike! Videre er det slik at alle tre doshaer har både positive og negative uttrykk og at ingen "type" som sådan er bedre eller dårligere enn de andre. Alle kan utvikle både gode og dårlige kvaliteter og ayurveda er like mye kunnskapen om hvordan vi kan utvikle det beste i oss som å håndtere det verste.

 

Dosha betyr blant annet ”feil”, og når vi snakker om høy vata, pitta eller kapha, eller ubalanse i en dosha så er det det negative aspektet av en dosha vi referer til. Ofte brukes ordet sterk om en velfungerende dosha. En sterk pitta dosha betyr slik optimal metabolisme (fysisk og mentalt/emosjonelt) - ikke overoppheting av systemet som høy pitta referer til. En sterk kapha dosha referer til tilfredshet og stabilitet som styrke og utholdenhet - ikke stagnasjon og søvnighet som ved høy kapha. En sterk vata dosha gir god flyt, kommunikasjon og kreativitet - ikke disintegrasjon, frykt og irregularitet som kjennetegner høy vata. Helse er balanse og vi kan si at i et ayurvedisk perspektiv betyr det både balanse mellom de kvalitetene doshaene representerer og balanse i optimalt fungerende doshaer. Når pitta blir for høy er det generelt for mye varme. Når vata blir for høy er det generelt for mye uro og når kapha er for høy er det generelt for kaldt og for tett.


Når vi bestemmer konstitusjon i ayurveda ser vi på mange kvaliteter ved kroppen som hjelper oss til å se hvilken eller hvilke doshaer som er dominante. Både som grunnkonstitusjon (prakriti) og det som er den aktuelle situasjon (vikruti). Grunnkonstitusjonen forblir den samme gjennom hele livet for de fleste. Dette kaller vi Prakruti, og retningslinjer for livsstil, kosthold og eventuelt yoga er basert på denne. En person med vata grunnkonstitusjon har generelt en sterkere tendens til ubalanser i vata dosha enn i de andre doshaene, men alle kan få forstyrrelser i alle doshaer uavhengig av konstitusjon. En ”vata type” kan også få ubalanser i både pitta og kapha dosha, en ”pitta type” kan tilsvarende få ubalanser i både vata og kapha dosha og en ”Kapha type” i vata og pitta dosha. Den helt grunnleggende ideen i ayurveda er likevel at vi gjennom en livsstil tilpasset grunnkonstitusjonen, prakruti, bedre kan holde oss friske og i balanse og at dette kan bidra positivt selv om vi har etablert ubalanse utover denne grunnkonstitusjonen. Det vil si at ayurveda praktisert som del av en livsstil har til hensikt å holde deg frisk mer enn å gjøre deg frisk når du har blitt syk. Ayurveda som medisin, når du har blitt syk, diagnostiserer og behandler utfra både grunnkonstitusjon (prakriti) og situasjon (vikruti).


Det er to grunnleggende prinsipper for balansering av doshaene; "likt øker likt" og "motsetninger balanserer hverandre"

 

En stor del av kunnskapen ayurveda formidler er derfor relatert til hva slags kvaliteter vi finner i ulike matvarer og urter, like mye som emosjoner og sinnelag. Og videre hvilke kvaliteter som er motsetninger, som kan balansere hverandre. De viktigste parene av motsetninger er allerede nevnt over; varm -kald, tørr-våt, tung-lett. Andre par er f.eks statisk-mobil, tåkete-klar, slimete-røff, tett-flytende. Ayurveda vil gi retningslinjer for tilførsel av kvaliteter som bidrar til å balansere det det er for mye eller for lite av. Dette kan vi gjøre gjennom både kosthold og annet som for eksempel massasje, eller et treningsregime eller et mentalt fokus. En vata konstitusjon eller vata situasjon  er typisk preget av kvaliteter som uro (mobilitet), tørrhet og kulde. Motsatte kvaliteter er stabilitet og tyngde, varme og fuktighet. Dette kan vi tilføre både på et fysisk nivå gjennom yoga, mat, krydder og massasje, og på et mentalt nivå ved å mobilisere kvaliteter som mot og tillitt. En pitta konstitusjon eller situasjon er typisk preget av for mye varme og surhet (inkludert noe fuktighet) og har ofte et element av irritasjon eller betennelse. Motsatte kvaliteter er kald, litt tørr, og litt tung/rolig. Mentalt trenger ofte Pitta å arbeide med tilgivelse og aksept. Kapha er preget av kvaliteter som kaldt, tungt og seigt. Disse balanseres ved å tilføre kvaliteter som varm, tørr og stimulerende/mobil. Mentalt trenger kapha mer å arbeide med motivasjon og kreativitet for å balansere tyngde som stagnasjon og sedantisk levevis.

Prana - tejas - ojas

De positive aspektene av doshaene og de kvalitetene de representerer

 

Som de positive aspektene av doshaene vata, pitta og kapha har vi prana, tejas og ojas. Prana er som vata knyttet til kvaliteten ”vind”. Tejas er som pitta knyttet til kvaliteten ”ild” og ojas er som kapha knyttet til kvaliteten ”vann”. Prana, tejas og ojas er kvaliteter vi ønsker å nære i oss, altså motsatt av doshaene vata, pitta og kapha som vi trenger å redusere når det blir mye av dem. 

 

Ojas er fundamental og må alltid være tilstrekkelig for god helse. Ojas er grunnelggende fornøydhet, fredfullhet og indre styrke. Den sies å være som essensen av immunsystemet, det som ”vet hvem du er”. Som en dråpe gjemt i hjertet gir ojas trygghet og støtte innenfra. Vi har alle noe ojas. Uten ojas så kan vi ikke leve, vi dør. Ojas er også fundamental fordi tejas ”brenner i” ojas, som lys i en oljelampe. Tejas er; lys, intelligens, mot og varme, som trenger å ”holdes” av den fredfulle indre styrken for ikke å brenne oss opp. Den er som pitta en transformerende kraft som fordøyer både luften vi puster, inntrykkene vi tar inn og tankene vi tenker. Men altså ikke pitta som aggresjon, egoisme og dominans. Prana er den primære livskraften som vi ofte sier er i pusten. Prana gir koordinasjon mellom sinnet, sansene og pusten. En kraft for kreativitet, bevegelse og heling, det som gir liv og entusiasme. Prana trenger å holdes av både ojas og tejas. Prana kan, som tejas også bli for sterk i forhold til ojas og sammen kan de ”brenne ojas opp”.

 

Tejas som mot og intelligens er tilsvarende ojas også noe alle har litt av. Men yoga praksiser vil styrke denne enda mer, for mer intelligens og klarhet slik at vi kan gjøre gode intelligente valg både i livet generelt og for yoga. Tejas er den ”ilden” en yogi vil tenne for å oppnå dette. Særlig gjennom konsentrasjonsøvelser og praksiser som faste. Men resultatet vil, som indikert ovenfor, avhenge av hvorvidt ojas er tilstrekkelig, og næres tilstrekkelig samtidig. 

 

Prana er som ojas og tejas også noe alle har litt av. Men yoga praksiser handler faktisk i særlig stor grad om å øke prana, som gir letthet og åpenhet til kropp og sinn. Både ved hjelp av pranayama, forskjellige pustepraksiser, og ved en lett diett. Dersom det ikke er tilstrekkelig med både ojas og tejas kan slike praksiser være veldig forstyrrende for vata dosha spesielt. Når vi begynner å praktisere yoga er det derfor viktig at vi bruker tilstrekkelig med tid på å etablere tilstrekkelig med stabilitet, indre styrke og ojas før vi for alvor dedikerer oss til praksiser for å øke prana.

 

Dette er innsikt og logikk som vi finner både i Hatha yoga tradisjonen og Ayurveda. Jeg finner det veldig nyttig i en daglig praksis å ha med meg forståelsen av hva som alltid må komme først! I en ayurvedisk sammenheng vil vi for eksempel alltid sjekke hvordan det står til med vata dosha først, og gjøre det vi kan for at denne fungerer så harmonisk som mulig - hvilket er fundamentalt for å kunne nære ojas. Ojas som integritet og kjærlighet, forståelse, anerkjennelse og dypfølt aksept av seg selv er vatas motpol, der vata i sitt forstyrrede og negative uttrykk gir disintegrasjon, nervøsitet, frykt og uro.

 

Å forholde seg til yoga som kun en filosofi eller som en intellektuell øvelse bringer en ikke til yoga. Men å ha med seg noe teori inn i en yogapraksis kan hjelpe en til å observere ulike kvaliteter i en selv og manøvrere litt bedre og mer effektivt. Det er altså ikke slik at filosofien på noen måte kan erstatte en yogapraksis, men den kan fungere litt som et detaljert kart over det landskapet vi beveger oss i, et kart vi kan søke til for å orientere eller reorientere oss etter behov.

 

 

 

 

Copyright Yogarom 2009-2019